Gro Gade Haanes vart ph.d á Oslo Universitet

Hósdagin 8. september vardi Gro Gade Haanes ph.d ritgerð sína á Universitetinum í Oslo. Ritgerðin kallast: "Hørsel, syn, og lysforhold hos eldre pasienter i hjemmesykepleien".

Sum tað er siðvenja í Norra, helst hon undan ph.d. verjuni ein royndarfyrilestur. Hesin hevði heitið: "Diskuter forhold ved hjemmesykepleien i Norden som gjør denne delen av helsetjenesten til et forskningsfelt av internasjonal vitenskapelig interesse".

Gro Gade Haanes starvast sum adjunktur á Sjúkrarøktarfrøðideildini á Fróðskaparsetrinum. Hon hevur verið innskrivað til lestur á Universitetinum í Oslo.

Vegleiðarar hava verið:
Grethe Eilertsen, professari á Høgskolen i Sørøst-Norge
Professor Marit Kirkevold, professari á Universitetet i Oslo
Gunnar Horgen, professari emeritus á Høgskolen i Sørøst-Norge

Í metingarnevndini vóru
Ove Hellzen, professari á Avdelningen för Omvårdnad, Mittuniversitetet, Sundsvall, Sverige, fyrstiopponentur
Johannes Haltbakk, fyrstiamanuensis á Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Bergen, Bergen, Norge, annaropponentur
Per Hjortdahl, professari á Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hilde Stendal Robinson, fyrstiamanuensis á Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, leiddi verjuna.

Les um Gro Gade Haanes í Heilagrunninum 

Á myndini, sum er tikin beint eftir verjuna i Oslo eru Hans Pauli Joensen, dekanur á Megindeildin fyri Náttúruvísindi og Heilsuvísindi, Gro Gade Haanes nýklaktur ph.d.ari og Kristianna Dam, námslektari á Sjúkrarøktarfrøðideildini.

Samandráttur
Nedsatt hørsel og syn, samt dårlige lysforhold i eldres hjem, er risikofaktorer som disponerer for ytterligere funksjonsnedsettelse, redusert sosial deltakelse og ulykker. Få studier har fokusert på aldersrelatert hørsel- og synsnedsettelse og innendørsbelysning hos pasienter i hjemmesykepleien som er over 80 år. Hensikten med denne studien var derfor å få kunnskap om hva som kjennetegner hørsel og syn blant eldre pasienter som mottar hjemmesykepleie, samt å se om det var samsvar mellom de eldres egne vurderinger og standardiserte tester når det gjelder evaluering av hørsel og synsfunksjon. Hensikten var videre å måle effekten av en intervensjon utviklet for å forbedre hørsel- og synsfunksjon i tillegg til lysforholdene i hjemmet. Studien består av to delstudier. Delstudie 1 har et tverrsnittsdesign der 93 pasienter i hjemmesykepleien med en gjennomsnittsalder på 89 år, ble undersøkt i forhold til hørsel og syn. Artikkel I er en baseline beskrivelse av data om hørsel og syn, og artikkel II er en ROC kurve-analyse som sammenligner de eldres egne vurderinger mot en gullstandard. Delstudie 2 er en utforskende, randomisert, kontrollert studie der en intervensjon ble testet ut for å se om fjerning av ørevoks, henvisning til spesialist og bedret innendørs belysning kunne forbedre funksjonell hørsel og funksjonelt syn. Resultatene av studien viste at 41% hadde liten og 47% hadde moderat hørselshemming. Gjennomsnittlige audiometermålinger (PTAV) var 40,4 dB for beste øre. WHO angir PTAV < 25 dB som normal hørsel for eldre. Målinger av synsskarphet (VA) viste at 40% hadde delvis nedsatt og 56% hadde nedsatt syn. Gjennomsnittet for VA var 0,45 for beste øye. WHO angir VA > 0,8 som normalt syn hos eldre. Pasientenes egenvurdering av hørsel og syn viste svak korrelasjon med PTAV og VA målingene. Sammenligning av resultatene avdekket at en betydelig andel av deltakerne rapporterte egen hørsel og syn som godt på ett globalt spørsmål («Vurderer du hørsel/syn som godt, ikke så godt, dårlig eller svært dårlig/døv/blind?”), mens de standardiserte testene indikerte at det ikke var tilfelle. Delstudie 2 avdekket at lysforholdene (luxverdier) i oppholdsrommene lå langt under anbefalte verdier for eldre. Oppsummert viste studien at mange av deltagerne levde med hørsel- og synsnedsettelser som ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Samtidig viste studien at å be så gamle personer om selv å vurdere hørsel og syn ved hjelp av ett globalt spørsmål ikke gir tilstrekkelig nøyaktig informasjon. Det er nødvendig å bruke standardiserte tester i tillegg. Mange av de eldste eldre kan heller ikke forventes å gjøre alle egenomsorgsaktiviteter som er nødvendige for å forbedre egen hørsel, syn og/eller innendørs lysforhold i sine hjem. Tett oppfølging og assistanse anbefales, men selv små endringer kan ha en betydelig effekt på lysforholdene i hjemmet.